Matfatet

Sigrid trekker opp de blodrøde betene fra jorda. Det er tungt, men hun liker å kunne høste sin egen mat. Etter ulykken i fjor var parsellhagen stedet hun kunne trene seg opp igjen.
Bilde: Markus Spisle / Unsplash
Mesteparten av avlingen skal syltes eller bli til bete-juice, mens en liten del skal hun bruke til naturlig tekstilfarging sammen med naturforeldlingslauget.
Bilde: Aysegul Yahsi / Unsplash
“Hvordan ligger det an med bygg-avlingen? Gleder meg til å koke grøt på det!” Sigrid slår av en prat med nabobonden som hun har investert i for årets avling. “Ser ut til at i år blir overskuddet ekstra stort!”
Bilde: Timothy Meinberg / Unsplash

Visjon 1

Om matfatet

Et landbruk som skaper både sosial, naturlig, kulturell, intellektuell og finansiell verdi.

I flere år stod landbruket i Storfjord med brukket rygg og folk var nedstemte over småbruk som stod tomme og kulturlandskap som grodde igjen. Koronapandemien åpenbarte en sårbarhet i at alt skal komme utenfra, og man bestemte seg for å bygge opp igjen lokal matproduksjon. Om enn i en litt annen form enn tidligere.

Nye selskaper, forretningsmodeller, dugnader, kooperativer og organisasjonsmodeller ble prøvd ut, og man oppdaga at landbruket ikke bare hadde næring og selvberging som positiv gevinst: Folk møttes, kropper ble satt i aktivitet, matkunnskap ble delt og sinn ble rolige.

I dag har landbruksrenessansen i Storfjord slått rot og blomstret. Landbruk handler ikke lengre hovedsakelig om fulltidsgeskjeft innenfor markedet som eneste alternativ, men om matproduksjon som skaper flere former for verdi for fellesskapet: sosiale relasjoner, folkehelse og fysisk aktivitet, matkunnskap, økt selvforsyningsgrad og uavhengighet - samt forvalting av naturen. Det finnes selvfølgelig næringsaktører fortsatt, som jobber full- eller deltid med å levere produkter og tjenester til, i og fra landbruket, men dette er bare en bit at av mangfold av ulike organiseringer.

Her kan folk bli kjent over å sette poteter, få billig og næringsrik mat gjennom å høste felles avlinger og skape arbeidsplasser basert på arbeid som krever høy kompetanse og spesialisering. Man kan velge å dyrke ting selv, investere i avlingen til bonden og/eller kjøpe unike og høyt foredla nisjeprodukter. Sammen skaper markedet verdi for fellesskapet og fellesskapet verdi for markedet.

Bilde: Christian Ensby / Unsplash
Bilde:  Jonathan Kempe / Unsplash

Hvilke utfordringer adresserer visjonen?

  • Mangel på aktivitetstilbud og møteplasser
  • Ønske om å få landbruket tilbake
  • Ønske om flere arbeidsplasser innen foredling

Hva forsøker visjonen å bevare og styrke?

  • Stolthet over natur og kulturlandskap
  • Landbrukshistorie og eksisterende småbruk
  • Samarbeid på tvers av kulturer og landegrenser

Hvilke frø finnes i dag som man kan bygge på?

  • Nedlagte småbruk
  • Tidligere hagelag
  • Markedshistorien i Skibotn
  • De lokale matbutikkene
  • Barnehage som driver med dyrking

Utdrag fra innbyggerne

Matfatet

Denne visjonen kan inneholde slike konsept

Helsegården

Parsellhage hvor man kan drive med dyrking sammen til gode for kropp og sinn. Benyttes også til mosjon, rehabilitering, integrering, arbeidstrening og aktivitetstilbud.

Naturforedlingslaug

Et laug med utstyr og kunnskap til å foredle råvarer man har dyrket eller sanket om til preserverte og / eller luksuriøse produkter og delikatesser.

Bondekooperativet

Et andelslandbruk, hvor kunder går sammen med bonden om å investere i avlingen, enten med penger eller arbeid mot en andel av avlingen som avkastningen. Sørger for stabilitet for bonde og innbygger.

Fra jord til jord

Gjennom kompostering av assortert biologisk avfall og produksjon av biokull er både lokalsamfunnet selvforsynt på jord og plantenæring.

Matfatet

Hva kan gjøres for å realisere denne visjonen?

*Forslagene og påstandene i disse visjonene er ment som tidlige pekepinner på områder som må utforskes og verifiseres som en del av det videre arbeidet med realisering.

Kommune

  • Utrede effekter og konsekvenser ved drift- og/eller boplikt
  • Kartlegge hvilke matvarer kommunen kan handle lokalt og synliggjøre hvilke matvarer kommunen ønsker
  • Bruke det offentliges innkjøpsordninger til å støtte lokal matproduksjon
  • Kompostere organisk avfall
  • Videreutvikle småskala matproduksjon i kommunens virksomheter, f.eks. Skole og barnehage

Innbyggere

  • Dyrke mat i parsellhager, enten privat eller felles.
  • Handle mat av lokale produsenter der hvor det er mulig
  • Synliggjøre hvilke matvarer man kunne tenke seg lokalt
  • Dele kunnskap om matvaner enten det gjelder tilberedning, konservering eller foredling.
  • Kompostere eget matavfall

Næringsliv

  • Eksisterende matprodusenter må fortsette arbeidet med synliggjøring og tilgjengeliggjøring av egne produkter for det lokale markedet.
  • Matprodusenter bør utforske driftsmodeller innen andelslandbruk og muliggjøre bestilling i forkant av sesong, for å sikre forutsigbarhet for både produsent og innbygger.
  • Lytte til behov og ønsker av produkter fra kommune og innbyggere
  • Utforske hvilke produkter som kan foredles lokalt av råvareproduksjonen som allerede finnes, f.eks. fra potetdyrkinga
  • Matbutikker bør åpne for å ta inn lokale produkter i sitt sortiment

Frivillighet

  • Ta i bruk lokale matprodukter til sine arrangement
  • Gjenopprette lokalt dyrkelag
  • Styrke samarbeid med lokale matprodusenter der det gir mening
  • Kompostere organisk avfall

Matfatet

Hva er bærekraftig med denne visjonen?*

*Forslagene og påstandene i disse visjonene er ment som tidlige pekepinner på områder som må utforskes og verifiseres som en del av det videre arbeidet med realisering.

Modell: En økonomi som tjener
samfunnet på planetens premisser

Klima og miljø

Matjorda er selve livsgrunnlaget for både mennesker og dyr i en region og en sunn matjord med et rikt artsmangfold er selve hjørnesteinen i å tenke et bærekraftig lokalsamfunn for kommende generasjoner. Å ha et nært forhold til produksjonen av maten man spiser er også med på å øke matkunnskap og redusere matsvinn. Å forsterke lokal jord vil også være et viktig forebyggende tiltak mot fremtidige klimautfordringer. I tillegg vil rett forvaltning binde opp store mengder Co2.

Samfunn

Å dyrke og plane sammen er en sosial aktivitet med mange positive effekter som passer for flere aldersgrupper. En samtale mens man luker i et bedd skaper både en ny sosial møteplass og eierskap til egen matproduksjon. Forskning tyder også på at arbeid med plantevekster og jord har helsebringende effekter i rehabilitering og motvirkning av stress. Å ha et nært forhold til produksjonen av maten man spiser øker matkunnskapen og kan føre til bedre ernæring og matglede.

Økonomi

En innfallsvinkel som ser på hvordan den lokale matproduksjonen kan tjene et lokalt fremfor et større nasjonalt eller internasjonalt marked kan skape nye mulige inntektskilder for folk og jordbrukere. At lokalt organisk avfall også benyttes tilbake i jordbruket er det god økonomi i.

Vil du at flere skal høre om visjonen?
Del for å spre ordet og engasjement!
Vil du at denne visjonen skal realiseres?
Meld din interesse her!

Vi håper at disse visjonene kan være med på å gjøre Storfjord enda bedre i fremtiden. Likevel vet vi at det ikke nødvendigvis skjer av selv og at ingen av oss kan gjøre det alene. Derfor håper vi du er interessert i å være med i en gruppe for de som brenner litt ekstra for å sette noen av disse visjonene ut i livet. Hvordan det skal gjøres er helt opp til deg og de andre. Alle er velkomne så lenge de har et hjerte for Storfjord!

Takk for interessen!
Du kan avregistrere ved å sende mail til glenn.saestad@stud.aho.no
Oisann... Noe gikk galt da du skulle sende inn. Om problemet fortsetter, send gjerne en epost til glenn.saestad@stud.aho.no.

Visjonene